Tekst: Kristine Rødland



Mange tror at jo høyere solfaktor, desto bedre beskyttelse. Men fakta er at du har lite å vinne på å bruke veldig høye faktorer. Solkremer med faktor 30 eller mer inneholder store mengder med kjemiske solfiltre, som kan virke irriterende på huden.
Solbeskyttelsen stabiliserer seg etter hvert som faktoren blir høyere. En krem med faktor 15 vil blokkere 93,3 prosent av UVB-strålene, mens en krem med faktor 30 vil blokkere 96,6 prosent. Du får altså tre prosent bedre beskyttelse med den høyeste faktoren, men til gjengjeld får du en mye høyere konsentrasjon av kjemiske solfiltre. Ekspertene mener at du kommer langt med faktor 15 eller 20, vel å merke hvis du har på nok. Solfaktoren bestemmes ut fra et forbruk på 38 milliliter til en kroppspåføring, noe som tilsvarer en full hånd. Mange bruker under halvparten av dette, og da blir solfaktoren tilsvarende redusert. En fingerlang stripe er passe mengde når du smører ansiktet. Du kan kompensere for tynn påføring ved å velge en høyere faktor.

Beskytt deg mot både UVA og UVB

Solstrålene består av UVA- og UVB-stråler som inneholder ulik mengde energi. De langbølgede UVA-strålene er mindre energiholdige enn de kortbølgede UVB-strålene. På grunn av dette trenger UVA-strålene ned i lærhuden, mens UVB-strålene stopper i overhuden. De langbølgete, ultrafiolette UVA-strålene omgir oss hele året, og går gjennom skyer og vindusglass. På kort sikt kan disse strålene gi pigmentforandringer og soleksem. Siden de trenger dypere ned i huden, kan de dessuten på lang sikt skade bindevevet som gir huden elastisitet. De forårsaker rynker, og kan i tillegg medvirke til utvikling av hudkreft.
De energirike, kortbølgete UVB-strålene gjør huden rød, varm og solbrent, og kan på lengre sikt gi celleskader og kreft. UVB-strålene er på sitt mest intense om sommeren. Huden kan beskytte seg mot UVB. Det skjer når celler i hornhuden danner et pigment som heter melanin. Pigmentet legger seg over de følsomme cellene, og skjermer dem mot stråling. I tillegg blir det øverste hornlaget fortykket, slik at færre UVB-stråler trenger inn.
Solbeskyttelsesfaktoren (ofte betegnet som SPF for Sun Protection Factor) forteller hvor godt solkremen blokkerer for solens UVB-stråler. Hvilken faktor du bør velge, avhenger blant annet av hudtype, tidspunkt på dagen og hvor i verden du oppholder deg. Men solfaktoren sier ikke noe om hvor godt solkremen beskytter mot UVA-stråler. Derfor skal solkremer nå også merkes med et rundt UVA-symbol. Symbolet gir en garanti for at UVA-beskyttelsen i kremen er minst en tredjedel av UVB-beskyttelsen.

Velg mineralsk eller kjemisk filter

Den største kvalitetsforskjellen på solkremer avgjøres ut fra hvor lysstabil kremen er, det vil si hvor lenge den virker. Mange kremer brytes ned etter noen timer i solen, og det er beskyttelsen mot UVA har lettest for å avta.
Det finnes to typer solfiltre: Mineralske og kjemiske. De mineralske filtrene består av finfordelte, små korn som legger seg som et usynlig speil på huden. De reflekterer lyset og gir ingen allergiske reaksjoner. Titandioksid er det mest brukte filteret av denne typen. Fordi det danner et hvitt og seigt lag på huden, har mange produsenter begynt å bruke titandioksid i mikronisert form – som trenger dypere ned i huden og gjør solkremen mer gjennomsiktig. Mikronisert titandioksid består av ultrasmå partikler i nanostørrelse – også kalt nanopartikler.
Nanoteknologi brukes i dag i en rekke forskjellige produkter, og det debatteres om de ultrasmå partiklene kan gi uønskede miljø- og helsemessige effekter. Hvis de trenger gjennom huden og inn i kroppen kan de kanskje gjøre skade der?
Den rådende oppfatningen er at det er trygt å bruke nano-titandioksid på frisk hud. Men vil du være ekstra forsiktig, kan du unngå å bruke nano-titandioksid på skadet hud, for eksempel solbrent hud eller eksemhud. Solkremer fra Cosmica og Cliniderm er uten nanopartikler.
I tillegg til titandioksid, ble også sinkoksid tidligere brukt mye som mineralsk filter. Det er i dag ikke tillatt i Europa, men brukes fortsatt mye i USA.
Kjemiske solfiltre går ned i huden, og virker ved å absorbere UV-stråler. De fleste virker best mot UVB, men noen få gir også god beskyttelse mot UVA. Årets solkremnyheter gir en gjennomgående tryggere og bedre UVA-beskyttelse med nye, smarte filterkombinasjoner som minsker den totale mengden kjemikalier i kremene.
De kjemiske UV-filtre er ikke særlig miljøvennlige. Det skyldes egenskapene til filtrene: De skal være fettoppløselige, slik at de ikke så lett skylles av med vann. Og de skal være stabile, slik at de ikke brytes ned i tuben eller på huden. UV-filtrene kan derfor hope seg opp i fettvevet hos fisk, og de lar seg vanskelig bryte ned i naturen. For noen år siden var det mye debatt rundt de kjemiske UVB-filtrene 3-benzylidene camphor (3-BC) og 4-methylbenzylidene camphor (4-MBC), som ble mistenkt for å gi en hormonforstyrrende effekt. Disse filtrene er i dag langt på vei erstattet av andre filtre.

For deg med sensitiv hud

Solømfintlig hud kan være hud som har mindre pigment og som lettere blir brent i solen, eller som lettere får soleksem. Har du denne typen hud bør du vende deg sakte til solen, og bruke en solkrem som har ekstra høy og balansert beskyttelse mot UVA- og UVB.
Har du soleksem, er det først og fremst UVA-strålene du reagerer på. De klassiske symptomene er rødhet og kløe. Noen får også kviselignende forandringer i huden. Noen kjemiske UV-filtre kan framkalle kontaktallergi – eller fotoallergi. Huden reagerer når filtrene i solkremen utsettes for sollys. Du kan også reagere på andre innholdsstoffer i kremen, som parfyme, planteekstrakter og eteriske oljer. Apoteket har solkremer som er utviklet for sensitiv og allergisk hud. De gir god beskyttelse, og inneholder verken parfyme, alkohol eller fargestoffer som kan irritere huden. Det kan være lurt å veksle mellom forskjellige typer solkrem. Har du mistanke om allergi, bør du velge kremer med mineralske filtre.
Har du svært lys hud, er du spesielt i faresonen for å utvikle hudkreft. Årsaken er at denne hudtypen lettere blir brent. Har du veldig mange føflekker, kan også dette gi økt risiko for kreft. I tillegg kan det være farlig med sjokksoling i korte perioder, for eksempel på ferie i Syden. Jevnlig og forsiktig soling gir mindre risiko. Du bør jevnlig sjekke føflekker, og se om disse endrer seg. Normalt er faresignalet at føflekken vokser i størrelse eller får ujevn farge. Sår eller skorpedannelser som ikke går bort kan også være tegn på hudkreft. Hudforandringene kan dukke opp hele året, og har ofte flere års latenstid.

Prøv en multifunksjonell krem

Har du fet hud og tendenser til kviser, bør du styre unna fete solkremer, og heller bruke fettfattige varianter. Det kan være vanskelig å finne gode solkremer til denne hudtypen. Selv «oljefrie» kremer kan oppleves som fete, siden solfiltrene er fettoppløselige og har en oljeaktig konsistens.
Solens stråler tørker ut huden, noe som fører til tapt av spenst, elastisitet og glød. Velg gjerne en solkrem som inneholder hyaluronsyre eller andre fuktgivende stoffer som styrker hudens barriere og motvirker tørrhet. Det er nødvendig å tilføre fukt for å beholde en solbrun farge. Noen kremer gir i tillegg antiage-effekt, og kan langt på vei erstatte din vanlige dagkrem når det er varmt i været. Andre inneholder ingredienser mot pigmentforandringer.
Antioksidanter spiller en viktig rolle i beskyttelsen mot solens stråler. UVA-strålene danner frie radikaler – aggressive oksygenforbindelser som skader cellene i huden. Antioksidantene motvirker disse frie radikalene og hjelper huden til å beskytte seg selv. Mange solkremer inneholder derfor også antioksidanter, som vitamin C og E. Du kan også styrke huden innenfra med kosttilskudd som inneholder disse vitaminene. I tillegg er det gunstig med betakaroten og andre karotenoider, som finnes i gulrøtter, paprika og mango, samt i mange kosttilskudd.
Omega 3-fettsyrer skal ifølge studier gi en solbeskyttende effekt. Fettsyrene gjør at huden tåler mer sol før den blir brent. Dosen som vanligvis anbefales, er et daglig inntak på to gram omega-3 fettsyrer. Du bør starte fire uker før du eksponerer deg for sterk sol. Har du soleksem eller solømfintlig hud, kan det være ekstra gunstig å spise fettsyrer.
Til slutt: Litt sol uten solkrem er faktisk sunt! Men du skal unngå å bli brent. Kroppen danner D-vitamin ved hjelp av solens ultrafiolette stråler, nærmere bestemt UVB. D-vitamin er et «supervitamin» som blant annet kan motvirke beinskjørhet og visse typer kreft.


Vær ekstra forsiktig dersom du …
... er gravid. Under graviditeten skjer det store endringer i hormonnivået som påvirker hudens pigmentering. Gravide risikerer å utvikle mørke pigmentflekker som kan legge seg som en maske over ansiktet. Høy solfaktor er derfor et must.
… har peelet huden. Da er det øverste hudlaget tynnere, og mer sensitivt for sol. Du bør derfor være ekstra forsiktig med soling. Planlegger du å ta hudforbedrende behandlinger, bør dette vente til høsten.
… sitter i skyggen. På grunn av refleksjon fra underlaget kan UV-strålingen være inntil halvparten av det den er i direkte sollys. Det er derfor viktig med solkrem selv om du oppholder deg i skyggen. Inntil 90 prosent av UV-strålingen går gjennom lette skyer.

EU-regler for solkrem

* Kremer med høy solfaktor (SPF) skal gi bedre UVA-beskyttelse enn kremer med lav solfaktor.
* Kremer som gir god UVA-beskyttelse skal være merket med en rund UVA-logo.
* I tillegg til solfaktor (SPF) og UVA-logo, skal kremene merkes med ord som indikerer graden av beskyttelse: «low», «medium», «high» og «very high».
* Solkremer skal minst ha faktor 6. Lavere faktor enn 6 gir for dårlig beskyttelse.
* EU holder nå på med å utarbeide nye regler som krever at alle solkremer med SPF skal merkes med en «best før» dato. De nye reglene krever at solprodukter kun kan ha en holdbarhet på opptil to år etter produksjonsdato. Dette gjelder for kremer som er uåpnet. Holdbarheten etter at produktet er åpnet er seks måneder.

Gode UVA-filtre

Hold tunga rett i munnen, og les innholdsfortegnelsen nøye! Solkremen må inneholde minst ett av disse filtrene for å gi fullgod UVA-beskyttelse.
* Terephtalilydene dicamphor sulfonic acid (Mexoryl SX).
* Drometrizole trisiloxane (Mexoryl XL).
* Bis-ethylhexyloxyphenol methoxyphenol triazine (Tinosorb S).
* Methylene bis-benzotriazolyl tetramethylbutylphenol (Tinosorb M).
* Butyl methoxydibenzoylmethane (Avobenzone eller Parsol 1789).
* Diethylamino hydroxybenzoyl hexyl benzoate (Uvinul A+).

Kilder: Forskning.no, Grønn Hverdag, Vichy og ACO.