4 timer på veien = SMERTE!
Noen av dere som føger meg har etterlyst mer smerte og lidelse. Jeg skal gi dere smerte og lidelse jeg!
Oppskrift: Legg ut på en løpetur som varer fire timer eller mer. Løp i den farten du planlegger å gjennomføre maraton på om fem uker. Gjennomfør!
Resultat: To ekstremt stive knær og et ganglag som minner sterkt om en høygravid med kraftig bekkenløsning!
Dette er min status dagen etter at jeg har nedlagt fire timer løpende i duskregn og vind på Fornebu.
De første to timene går greit. To timer er for barnemat å regne når man lader opp til maraton.
Men når man runder to timer og har passert de samme bygningsarbeiderne på byggeplassen et par, tre ganger, ja da er det i grunnen greit at de plystrer og melder mer eller mindre obskøne gloser i min retning. De tenker nok sitt. Galskap. De har helt rett. Dette er galskap! I hvert fall etter fire timer! Da er man vel strengt tatt på bristepunktet...
Les også: 39 dager igjen til målet.
Den tredje timen går også greit men jeg begynner å kjenne en stikkende smerte i leggene. Etter tre timer er knærne totalt kjørt og jeg får lyst til å gi opp. En banan (mens jeg løper selvsagt) og litt sprtsdrikke er redningen, men smerten i knærne gir seg ikke.
Jeg prøver å holde jevnt tempo men har vel noen skikkelig nedadgående perioder. I hvert fall føles det slik. Jeg klarer faktisk å øke tempoet igjen men det gjør så innmari vondt at jeg lar det være.
Målet er fire mil på fire timer.
Ti minutter før tiden er ute prøver jeg meg på å gå. Det er faktisk ikke mulig! Beina er så stive at de ikke går med på et taktskifte. Jeg begynner å løpe igjen, heldigvis! For når tiden er ute har jeg løpt 30 meter mer enn målet! Med andre ord så klarte jeg det med nød og neppe!
Neste gang jeg skal løpe like langt er det selveste maraton som skal gjennomføres. Det er 42 km. altå 2 km mer. Med tanke på at jeg følger et treningsprogram som skal gjøre meg i stand til å løpe maraton på 4.5 timer så ligger jeg bra an, heldigvis!
Les mer om maraton her
Hvorfor vil jeg meg selv så vondt? Jo fordi følelsen man får etter å ha gjennomført en sånn ekstremøkt er så ubeskrivelig tilfredsstillende! Man får en ekstrem mestringsfølelse og ikke minst så vet jeg at tross smertene så tåler kroppen kraftanstrengelsen det er å løpe et maraton. Jeg er på god vei!
Følg med her på HENNE.no
Les også:
3 utgaver av HENNE + strassarmbånd for kun 149,-
Klikk her
x
x
Registrer deg som bruker på Henne.no
