Jeg har ligget i systematisk hardtrening i 61 dager. Det vil si at jeg har gjennomført 33 treingsøkter, altså en løpeøkt hver 3. dag. Fristelsen til å løpe oftere er definitvt tilstede men all fornuft tilsier at det er lurt å la være og det har jeg mer eller mindre klart. Skadeforebygging heter det på treningsspråket.
Litt styrketrening har jeg også bedrevet men jeg må innrømme at det ikke er min sterkeste side. Kjedelig!
Jeg startet oppkjøringen med en smell i ryggen etter en overivrig debut i Holmenkollstafetten men ellers så har sommeren forløpt skadefri og jeg har nådd mine delmål, bare se her:

Mål 1

Løpe den raskeste 3 kilometeren av Oslos sprekeste journalister (selvutnevnte som sådan).

Konkurransen gikk over flere uker og innen midnatt en gitt dato skulle det raskeste løpet være logget. To og en halv time før fristen gikk ut lå jeg på andreplass og jeg fikk det for meg at søren heller, dette skal jeg vinne! Jeg ante ikke hvem som ledet men vedkommende skulle tas!
Jeg er så heldig at jeg bor en langpasning fra en idretts-stadion. For en som ikke er speiselt glad i å trene innendørs er dette en gave! Jeg bunkret opp med sportsdrikke og inntok løpebanen.
Det skulle vise seg at jeg løp så fort som jeg aldri før har gjort (og sikkert aldri kommer til å gjøre igjen)! Da jeg logget løpet mitt ledet jeg med to, jeg gjentar to sekunder! Hurra! Jeg kom til å vinne men nei, hva om min konkurrent ser at jeg har slått henne og går ut og løper et nytt løp nå? Jeg må løpe en gang til tenkte jeg og la i vei. Denne gangen gikk det ikke fullt så bra og jeg måtte innse at jeg ikke hadde flere krefter igjen.
Men takk gud, det første løpet var et vinnerløp!

Jeg fikk i ettertid vite at min konkurrent jobber i samme mediehus som meg, hun er langt yngre enn meg og var på jobb i London uten mulighet til å følge med da jeg løp som besatt. Hun trodde selvsagt hun hadde sieren i sin hule hånd og fikk et aldri så lite sjokk da hun måtte se seg slått av en maratonløper in spe. Stine, du får ha meg unnskyldt men du aner ikke hvor mye energi jeg fikk av å vinne den konkurransen og det ga meg håp og mot til å nå også de neste målene jeg har satt meg!

Jeg anbefaler alle å å logge løpene sine via nettet. Nike har en morsom tjeneste der du blant annet kan utfrordre venner og bekjente i ulike konkurranser. Les mer her.

Delmål 2

Sette ny pers i et 10 km løp.

I slutten av juli la jeg i vei av og det gikk lekende lett. Jeg slo min egen rekord med over fem minutter! Yes I can!

Her er en superøkt hvis du vil sette pers!

Men dette er ikke bare en solskinnshistorie. Da ferien var over og jeg måtte pakke joggeskoene og vinke farvel til myke grusveier på landet og innta asfaltjungelen igjen fikk jeg en aldri så liten motivasjonsknekk.

Formen stagnerte og det hjalp ikke å løpe intervaller (følte jeg). Intervaller skal som kjent få opp hurtigheten i bena men jeg mener bestemt at jeg opplevde det motsatte.

Les mer om intervaller her

-Legg skoene på hylla noen dager og finn på noe annet var ekspertrådet jeg fikk. Jeg nølte ikke og satte kursen mot Jotunheimen og en lang topptur til fots. Rolig gange i nydelig augustvær. Halvveis til toppen på Glittertind møtte jeg en annen maratonløper som hadde tatt en pause fra løpingen. Vi var enig om at å bytte ut joggeskoene med fjellstøvler noen dager var godt på alle måter.

Etter dette fant jeg ganske raskt tilbake den gode løpeformen og intervallene satt igjen som de skulle.

Delmål 3

Gjennomføre halvmaraton på under to timer.

Min tid: 1.59.30. Snakk om å ha margienene på sin side! Hadde vel håpet at jeg skulle knepet et par tre minutter til men jeg hadde rett og slett ikke mer å gi.

Siden dette var mitt første skikkelige langløp noensinne erfarte jeg at man ikke alltid skal følge de rådene man får. Jeg ble anbefalt å legge meg bak en fartsholder som skulle gjennomføre på den tiden jeg hadde satt meg som mål. Min fartsholder løp ujevnt noe jeg ikke var forberedt på så jeg brukte altfor mye krefter i begynnelsen av løpet. Taktikken i et maratonløp er å løpe med så jevn puls som mulig. dette resulterte i at jeg var nærmest tom etter 11 km og da sier det seg selv at den siste milen blir tøff.

Råd nummer to er å ikke helle i seg relativt store mengder sportsdrikke i timene før løpet. Man blir kvalm og føler seg uvel. Jeg snakker av erfaring!

Selv om jeg altså gikk på et par nybegynner feil under halvmaraton så sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg nådde målet mitt og det å løpe gjennom Oslos gater med så mange blide mennesker både i løypa og ringside, det var verdt oplevelsen! takk Ingrid Kristiansen for at du sto ved Olav Kyrres plass og heiet på akkurat meg!

Nå er det 39 dager til jeg virkelig skal i ilden. Jeg har tatt det litt rolig noen dager nå etter halvmaraton men allerede i morgen er det på i gjen med en tøff intervalløkt etterfulgt av langtur på 3.5 timer på søndag.

Jeg vet det kan brukes mot meg men jeg GLEDER meg til å løpe maraton om kun kort tid!

Rapport følger her på HENNE.no

Les også:

Intro til HENNE løper maraton

HENNE løper maraton, del 1

Velg riktige klær til treningen

Den viktige intervalltreningen

Superøkt hvis du vil sette pers!