Huff, jeg burde ikke vært så høy og mørk i forhold til de danseskoene.

Jeg syntes at de var skuffende lave ved første øyekast. De jeg går på til daglig er jo mye høyere. Men hovmod står for fall, for hvem måtte danse i sokkelesten allerede på den andre treningsdagen…

Jeg har lagt bak meg en uke med hardtrening i Skal Vi Danse. Og jeg har verdens største og vondeste gnagsår. Danseskoene ser i utgangspunktet silkemyke og delikate ut. Bronsefargede og med tynne lærsåler og glitrende strass-spenner. Men de viser sitt sanne jeg når føttene raskt skal bevege seg Selskapsdanseaktig i Askepott skoene.

De gnager og river opp huden. Jeg har prøvd med alle slags plaster. Fra barnas med Ole Brumm motiv, til vannfaste varianter, grov idrettstape, myke og polstrete og limaktige gnagsårplastre. Men bare glem det! Plastrede føtter kombinert med silende svette fungerer bare ikke.

Kvinners forhold til sko er et psykologisk studie. Det er et ekte drama mellom fornuft og følelser. Hele 88 prosent av oss kjøper sko som er et nummer for små. "Man titter ned på føttene sine og blunker til seg selv," sier designer Diana Von Furstenberg.

Les Ellens første blogg her
Les Ellens andre bloggher
Les også:HENNE.no lenker til din blogg!
Fornuftige sko ber om respekt, mens høye hæler oppfordrer til beundring. Vis meg dine sko og jeg skal si deg hvem du er. Skoene kan være ditt visittkort, bevisst eller ubevisst.

I tidligere tider befant skoene seg under lange skjørt eller omfangsrike krinoliner, og var det mest private ved en kvinnes påkledning. Kvinner ble også sett på som så farlige i Kina at føttene deres ble snørt sammen. Den gylne lotusfoten som målte kun 7,5 centimeter, var et kulturelt ideal. Ved hjelp av tre meter lange tøystykker av bomull eller silke ble føttene krympet parallelt med kvinnerollen.

Jeg innrømmer at jeg er skogal, og at jeg til og med har et eget skoskap kun fylt med høyhælte sandaler som er tellekant-organisert etter fargekoder. De eneste skoene i skapet som er lave, er joggeskoene (jeg vet at det ikke er politisk korrekt å fortelle om dette, men det er i all fall sant.)

Jo da, det går fint an å leve et helt liv på høye hæler, men gnagsårene har jeg lav terskel for. De har forfulgt meg igjennom livet; fra da jeg drev med turn i barneårene, da jeg trente Rytmisk Sportsgymnastikk i tenårene (og hadde brannsår på vristene og knærne hele tiden også,) for ikke å snakke om på diverse storbyreiser med venninner med nyinnkjøpte sko på power-shopping.

Jeg har hatt gnagsår etter skistøvlene hver påske (særlig etter å ha dratt barna i pulk noen kilometer), etter dansing på alle julebord på jobben (det kan jo ha vært på grunn av litt skjev fotføring utpå kvelden…) og etter diverse kvelder på byen, vaklende hjem på høye hæler uten å få drosje.

Dansetreningen med Lars Alexander går fremover (men litt vaklende den også...) Vi har tre uker til på oss, og han har fortsatt en stooooor jobb å gjøre. Jeg er vant til å ha mange baller i luften i jobben min som sjefredaktør i HENNE, forlagsredaktør i Aller Norge og med en rekke styreverv. I tillegg innehar jeg ektefellerollen, venninnerollen, søsterrollen, datterrollen og mammarollen til to skjønne gutter.

Dans handler ikke om noe så enkelt som 3 ting på en gang, men det dobbelte: Holdning, hofter, bein, armer, telling og takt. Også handler det om noe så lite glamorøst som: Gnagsår. Blir glad for helbredende tips!

FAKTA: Ellen Arnstad, sjefredaktør i HENNE og forlagsredaktør i Aller Norge. Deltaker i Skal vi danse 2009, med premiere på TV 2 lørdag 19. september.