- Vinnere gjør ikke andre ting, de gjør ting annerledes. Godt sagt av den indiske inspirasjonsguruen Shiv Khera. Det er lett å glemme at det er de små endringene, de små grepene som kan utgjøre forskjellen mellom å tape og å vinne. Hvorfor er vi mennesker da skapt slik at vi egentlig ikke liker endringer? Vi blir inspirert når andre snakker om det, vi nikker bekreftende, men vi vil helst ikke at det skal angå akkurat oss. De andre kan endre seg, men hvorfor akkurat meg – akkurat nå?

Det handler selvsagt om trygghet, kontroll og bekreftelse. Ordene sitter som skudd i magen: forandring. Endring. Annerledeshet. I min hverdag. I min verden. Innenfor mitt revir. Det er krevende å endre seg. Endre arbeidsmønster, privatliv, ritualer og tradisjoner. Hver enkelts livshjul er en sårbar sirkel. Og da blir ord som fleksibilitet, nytenkning og stå-på-vilje lett brannfakler i stedet for motiverende.

Jeg tror det er her vi tryner iblant. På arbeidsplassen. Hjemme. I venneflokken. Vi gjør det for vanskelig. Trigger feil muskler. Vi snakker om fleksibilitet når alle føler seg superpresset, vi maser om nytenkning når ingen har tid til å tenke noe som helst, vi prediker stå-på-vilje når strikken allerede er strukket for langt. Så enkelt. Og så komplisert. Hva med å leke litt mer? Ikke forankre, fortolke og forvirre, men heller skape noen flere ideer i eget liv. Bidra med litt galskap på jobben. Finne på en ny kreativ vri på middagsserveringen hjemme. Overraske partneren på en mandag.

«Motivere» er også et fælt og misbrukt ord. Det er noe passivt over det. Noe som handler om at «noen» skal komme og motivere meg. Og det kan jo gå veldig galt. For hvis vedkommende ikke gjør det på riktig måte, kan effekten fort bli den motsatte, og man ender opp demotivert i stedet. Jeg får ikke lyst til, jeg blir ikke oppmuntret til og ei heller fristet til å endre noe som helst. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er motivasjon så sårbar?

– Vi blir akkurat så flinke til å utvikle ideer som de resultatene vi har oppnådd alene eller sammen med andre tidligere, skriver gründer og konsulent Stig Haug i boken «Flukten fra idétørken». Vi går altså rundt med godt lagrede erfaringer i livet vårt. Hvis noe ikke virket én gang, så tror vi at det aldri kommer til å virke. Vi stritter imot. Vil ikke. Åpner ikke opp for nye tanker. Vi er brent barn hele gjengen. Kan vi ikke gjøre noe med det, da? Hvorfor gå rundt et helt liv og ikke være på mottak?

- Det er meget lettere å se til høyre og venstre enn å se inn i seg selv, sa den danske filosofen Søren Kierkegaard. Irriterende! Vil ikke, vil ikke være sånn! Er du sånn? Skal vi endre oss? Eller gjøre som Picasso, snu verden på hodet og i stedet for å lage en sol ut av et gult punkt heller lage et gult punkt ut av en sol. Gå for forenkling, sats på fortolkning, og bli mer fandenivoldsk. Større endring kan det kanskje ikke bli…

Ellen Arnstad - Sjefredaktør
ellen.arnstad@henne.no