«Den mannen i verden som ser aller best ut med bart og et lite fippskjegg, må være Johnny Depp.»
HENNE.NO: Jeg hadde i grunnen ikke tenkt så mye over om jeg liker menn med hår i ansiktet eller ikke – helt til jeg ble bedt om å kaste terning over stilen til ulike norske menn med bart og skjegg i Se og Hør. Det var Ari Behn som satte fart på diskusjonen på forsommeren, da han stilte med Clark Gable-bart i bryllupet til prins Joachim og prinsesse Marie. Kledde han det, eller? Og er det en trend?
Ja, definitivt! Når David Beckham viser seg offentlig med tredagersskjegg, er det ikke fordi han har hatt travle morgener med barna, men fordi det er ultratrendy. Det startet, som med mange andre trender, i musikkmiljøet, der unge idoler plutselig anla skjegg og bart. Det kan kanskje tolkes som et slags nytt hippieopprør, i tråd med økende miljøforkamp og globalt samfunnsengasjement?
Det er i alle fall ingen tvil om at hippie-bohem-stilen har preget denne sommeren sterkt. I deler av det norske skuespillermiljøet kan det også se ut som om hårvekst i ansiktet er in. Kanskje er det for å signalisere at man vil bli oppfattet som intellektuell og seriøs? At det er trendy å være klok? Men gutta løper også en risiko, for det er lett å se ti år eldre ut med skjegg og bart, og det kan da ikke være et mål for alle.
Den mannen i verden som ser aller best ut med bart og et lite fippskjegg, må være Johnny Depp (send meg en e-post hvis dere er uenig)! Sånn sett følger han en trend som startet helt tilbake i oldtidens Egypt, der det var vanlig å barbere seg, men beholde en tynn bart og hakeskjegg. Mange høytstående menn hadde falskt skjegg.
I det gamle Hellas kom skjegget med alderen som et tegn på modenhet. I middelalderen var det ærerikt med skjegg som et tegn på visdom. På 1500- og 1600-tallet ble det vanlig med frisert skjegg, hakeskjegg eller skjegg rundt munnen, samt fippskjegg. Store parykker for både kvinner og menn preget 1700-tallet, men da var det ikke vanlig med skjegg blant adelen og de velstående.
På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kom frisert skjegg og bart tilbake. Før første verdenskrig var det vanlig å barbere seg helt, mens barten var en stor trend blant filmstjernene på 1930- og 40-tallet. Ungdomsgenerasjonen på 50-tallet, med helter som Elvis og James Dean, var totalt glattbarberte. Helskjegg kom ikke på moten før i hippietiden på slutten av 60-tallet. 80-tallsperioden var de glatte jappenes tiår, men vi hadde motstrømmen også: den folkelige trønderbarten. Tredagersstubben fikk sin storhetstid på slutten av 90-tallet, men den siste tiden er det igjen helskjegget – også hos unge menn – som har vært en trend.
Det begynte altså med Ari og barten hans. Det var da pressen våknet og tok tak i fenomenet: menn med hår i ansiktet. Mange medier har skrevet om det, analysert og kommentert. Det er ingen tvil om at Europas unge kongelige følger nøye med i trendbildet og forsøker å tilpasse seg – og noen ganger påvirke – tidsånden. Det er ikke få kronprinsesser og prinsesser som har personlige stylister som saumfarer de mest trendy internasjonale motemagasinene.
Det handler om de riktige veskene og skoene fra de riktige designerne til riktig tid. Om farger og snitt, om detaljer og stilarter.
– Det er sterk synergi mellom de kongeliges behov for å bli likt og å være i offentligheten. Vi vet mer om livet deres enn om livet til naboen, sier sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen i saken om kongelige trendsettere på sidene 98–103 i denne utgaven av HENNE.
Kongelig pomp og prakt er trendy. Askepott-drømmen lever i beste velgående, og til høsten kommer 1800-tallsmoten som er inspirert av dronning Victoria, for fullt.
Tilbake til ansiktshår: Selv vil jeg aller helst nyte denne sommeren med en glattbarbert mann. Sorry, Johnny…