HENNE.NO:
– Hopp! Hopp!
Fløyter hviner, kjettinger rasler tungt og støyende gjennom jernbeslåtte hull i skroget. Fergen til Mykonos var i ferd med å legge fra da jeg viste billetten min til kontrolløren for to sekunder siden.
Men jeg skulle ikke til Mykonos. Jeg skulle til Naxos. Så feil kan man ta når informasjonen er skrevet med greske krittbokstaver på skitne tavler ved fergeleiet. Følgelig all denne støyen, de gestikulerende armene, tilropene, brusingen fra vannet som piskes til rasende skum av propeller på full akter, baugporten som senker seg mot kaien den sekunder i forveien har forlatt.

- Hopp! NÅ!
Den uniformskledde fergemannen ser ut til å ville dytte meg på sjøen. Ja da, ja da. Det er ikke SÅ lett å hoppe i land. Med sekk på ryggen, fullpakket koffert størrelse XXL, høygravid bag og diverse plastposer i hendene. Men jeg hopper. Løper med bager og kofferter som et marerittaktig slep etter meg. Og rekker med et gisp fergen til Naxos, som i dette øyeblikk gjør seg klar til å legge ut fra kaien ved siden av.

I forhold til de andre øyhoppturistene er jeg helt feil. Antrekket, bagasjen, stilen. Men så er jeg heller ingen alminnelig øyhopper. Jeg er en luksushopper, som skal lete fram de beste hotellene på fire greske øyer.

Sjelefred i luksus

Fire dager tidligere ankom jeg Santorini med fly. Som snøflaket på Glittertind topper de kritthvite bygningene lavaøya. Utsikten over krateret er beskrevet i så mange reiseskildringer at alle fagre ord og vendinger synes forslitt. Landskapet på Santorini er dramatisk og fascinerende. De steile klippene ruver opp av havet som en kjempe fastfrosset i et gigantisk sprang. Idylliske landsbyer kjærtegner fjellet varsomt, som om de er redd for å vekke de enorme kreftene som murrer der nede i dypet. Til den maleriske landsbyen Oia lengst nord på vestkysten kommer turister hver dag for å se solnedgangen byen er så kjent for.

Cori Rigas Apartements i hovedstaden Thira er så sjelfullt at veggene hvisker fortrolige hemmeligheter. Bygningen ligger og vipper på kanten av de størknede lavamassene, en kjensgjerning som trenger seg på når jeg utpå natten ligger i sengen.
Hm. Hvor mange år er det siden forrige jordskjelv? Raste hele byen ut i havet, tro? Kan det være sant som sagnet sier at det var her Atlantis sank? Kanskje Atlantis rett og slett lå der byen Thira ligger i dag? Ikke direkte oppbyggelige tankeeksperimenter, men søvnen innhenter meg likevel.

– Det var 28 mennesker som døde under jordskjelvet i 1956. Men dette er det tryggeste stedet på øya, sier Mr. Rigas, eieren av Cori Rigas Apartements.
Vi sitter og prater på terrassen i hotellets Art Café.
– Som du ser, består disse bygningene fremdeles. De ble ikke ødelagt av rystelsene.
Mr. Rigas er stolt av hotellet sitt. Med god grunn. Han har kunstutdanning fra Athen, og har restaurert bygningene selv. Veggene er dekorert med kunstnerens malerier. I kafeen selges skulpturer formet i lava, stein og leire.
– Alle husene omkring er nye, mens disse bygningene har tilhørt familien i fem generasjoner, fortsetter Mr. Rigas.
– Husene er rundt 240 år gamle. Alle mine forfedre var sjømenn, og jeg kaller stedet «Captain’s house». Vinduslemmene i tre har jeg skrapt fri for maling med skarpe steiner for å få fram det grove, rustikke preget. De fleste sengene og møblene har jeg snekret selv. Jeg påbegynte restaureringen i 1997, og brukte tre år på arbeidet.

Mr. Rigas hotell skal være en oase av fredfullhet. Et sted man kan melde seg ut av verden. Her er verken svømmebasseng eller tv. Fasilitetene Mr. Rigas tilbyr, er av estetisk og åndelig karakter. Hit kommer filmstjerner og kjente forretningsmenn for å nyte en anonym tilværelse, men Mr. Rigas vil ikke røpe hvilke celebriteter som har bodd hos ham. Det gir fantasien rikelig med tumleplass.

Uberørt perle

Jeg skal videre fra Santorini til en forholdsvis uberørt øy beliggende i utkanten av Kykladene. Fergen går midt på natten, og da den legger til kai i fiskerlandsbyen Aegiali på Amorgos, forsøker en brennende oransje morgensol å slurpe havet til seg i et inferno av farger, innen ildkulen slipper taket og dirrende stiger mot himmelhvelvet. Månen lyser blekt i vest. Kritthvite hus klynger seg sammen i havnen. Brokker av hanegal og hundeglam driver mot oss fra byen der inne, og vitner om at en ny dag så smått er begynt. En liten time senere ligger jeg under varme tepper i sengen min på Aegialis Hotel.

Hotellets eier, Irene Giannakopiolulos, føler at en unnskyldning er på sin plass.
– Jeg beklager at vi ikke hadde ledig rom til deg i den nye fløyen.
Faktisk har jeg ikke klaget. Jeg har bare på en taktfull måte påpekt at jeg vet at det engelske paret jeg kom i prat med ved lunsjbordet, formelig svømmer i luksus i den nyrestaurerte suiten sin noen få skritt unna. Jeg nøyer meg med å plaske litt i hotellets lekre basseng mens solen steker fra en skyfri himmel og bruset fra dønningene slår opp fra stranden nedenfor.

Hotellet ligger et godt stykke opp i åssiden som omgir Aegiali-bukta. Utsikten klemmer pusten ut av lungene. Det er kanskje derfor Amorgos spesielt er anbefalt for sine fotturer. Øya kneiser stolt og høyreist, og fjelltoppene lokker til utforsking.
Aegiali er et mål for naturglade øyhoppere, og er en billedskjønn perle utenfor allfarvei. Om kvelden utspiller livet seg i havnen. Fiskerlandsbyen har knapt ti tavernaer og spisesteder, samt fem–seks barer. Mange av barene har utsikt mot sjøen og den flammende kveldsolen i vest.

Oppholdet på Aegialis Hotel blir en minnerik opplevelse. Vert og betjening inkluderer meg som et nært medlem av familien. Det engelske paret vinker meg insisterende bort til bordet sitt under måltidene. Jeg får ri på esler, besøke eldgamle ruiner og rusle i den svevende landsbyen Choras’ brosteinbelagte gater. Byen flørter henført med skyene. Husene risler ned skråningen som om de var resultat av et lekent terningkast fra Gud. I hotellets minibuss blir jeg fraktet til det bysantinske klosteret på østsiden av øya. 400 gispende trappetrinn opp i fjellsiden omfavner klippen og bygningen hverandre i et evig grep.

Velstående og vakker

Med alt mitt pikkpakk hopper jeg på klossete vis videre til Syros og havnebyen Hermoupolis. Den er hovedstaden på Syros, og en ganske stor by med cirka 20 000 innbyggere.
Etter at Hellas frigjorde seg fra tyrkisk okkupasjon i 1821, utviklet byen seg gradvis til å bli landets nye senter for handel og kultur. Kanskje er dette årsaken til at Hermoupolis har en mer aristokratisk arkitektur enn de fleste andre byer på Kykladene. Det er noe overdimensjonert og kulisseaktig over byen, som med bred pensel smører sine palasslignende bryllupskakehus oppover åssiden. Hermoupolis ligger under to høyder toppet med hver sin katedral: den ortodokse Anastasis og den katolske Aghios Georgios. I åsen nedenfor den katolske katedralen ligger Ano Syros, middelalderbyen som ble bygd av venetianerne på 1300-tallet. Turen nedover går gjennom trange trappetrinnssmug, mellom velholdte fasader og boliger hvor folk gjerne har flyttet hele stuen ut på terrassen.

Gatene renner ut i havnen, som er omgitt av stilfulle bygninger og store torg fra begynnelsen av 1800-tallet. Rådhuset i Hermoupolis er en praktbygning, og Apollo-teatret er en kopi av La Scalaoperaen i Milano.

Parkettbelagt velvære

Fullt så praktfullt er ikke hotellet mitt. På hjemmesiden så hotellet Syrou Melathron fantastisk ut. Det ble bygd i 1856 i neoklassisk stil, og restaurert til et førsteklasses hotell i 1993. Teksten lover at ingen vil unngå å la seg imponere av bygningens arkitektoniske linjer.
Men hotellet har på besynderlig vis skrumpet sammen, og garnityren av luksus er skrapt av fasaden. Bygningen er omtrent halvparten så skinnende hvit, halvparten så stor og dobbelt så inneklemt i bebyggelsen som fotografiene viste.

Men vel innlosjert på rommet kommer den gode følelsen listende. Jeg ligger og dupper i et skåldende varmt skumbad. Her er svart og hvit marmor på gulv og vegger, et velbeslått blandebatteri i karet, varmekabler og spotlight. Parkettbelagt trapp ned fra entreen til parkettbelagt gulv i rommet. Og en knøttliten balkong med utsikt til strandpromenaden, og den travle havnen mot vest.

Under middagen på en av byens fortausrestauranter treffer jeg sveitsiske Suzanne. Vi sitter ved hvert vårt bord, men velger å slå vår ensomhet sammen. Dagen etter drar vi på bussutflukt til en gudsforlatt og trekkfull strand på den andre siden av øya, og fordyper oss på kvinners vis i små glimt av hverandres begredelighet. Tilbake i byen blir jeg med Suzanne for å bese et husrom hun har leid for en brøkdel av det beløpet jeg har punget ut med på Syrou Melathron. I skadefrydens navn gjør det godt å se at Suzanne kan sove i sengen og dusje føttene på badet samtidig. Mitt hotellrom er et luksuspalass i forhold.

Loffernes favoritt

Vindforholdene på Kykladene er uberegnelige, og fergene kan plutselig innstilles. Det er ikke få turister som har mistet flyavganger fordi de er blitt sittende værfast på en forblåst gresk øy. Jeg velger å pakke kofferten for å reise til Naxos med kveldsfergen, for å være sikker på å rekke flyet fra Santorini. Takket være billettkontrollørens påpasselighet, og nesten en ukes hoppetrening, havner jeg på rett øy.

Selv om Naxos har overgitt seg til masseturismen, har den beholdt mye av sin opprinnelige sjarm og verdighet. Øya har små, vakre og uberørte landsbyer og nesten øde strender, frodige oliven-, vin-, oleander- og sitronlunder, og fjellandskap med opptil 1000 meter høye topper, samt Kykladenes høyeste fjell Zeus.
Naxos by er en levende havneby med smale smug fra middelalderen. Ytterst i havnen står den flombelyste 2500 år gamle tempelporten i marmor. Like nordenfor, i Grotta-området, lå det en gang en by som havet slukte i villskap og grådighet. Fra havnen snirkler trange smug seg som en labyrint oppover høyden, omkranset av hvite, kykladiske hus. Øverst troner 1300-tallsborgen Kastro.

I Robert Redfords stol

Hotel Porto Naxos ligger litt i utkanten av Naxos by. Dette femstjerneshotellet har alle fasiliteter. Neste dag starter jeg med en times treningsøkt i trimrommet før frokost og en påfølgende dukkert i svømmebassenget. Etter en halv times sjelevandring gjennom bygninger, utearealer og korridorer må jeg konstatere at sjelen trolig ikke er å oppdrive. Selv om hotellet er både flott og luksuriøst, preger det seg ikke inn i hukommelsen som gyllenlær.

Det gjør imidlertid Cori Rigas Apartements på Santorini. Den siste ettermiddagen tilbringer jeg her, i påvente av flyavgangen fra øya neste dag. Jeg er tilbake på terrassen i et av Mr. Rigas’ «Captain’s houses», hvor jeg hjemmevant nipper til et glass kjølig hvitvin. Samtidig koser jeg meg med tanken på at kanskje Elizabeth Taylor, Jackie Onassis eller Robert Redford har sittet i den samme stolen. Jeg føler meg med ett betydningsfull.

Sollyset freser havet hvitt der nede. I timevis går turistene som opptrukne klokker gjennom trange bygater. Mot kvelden står amorøse par på hver avsats svimlende langt over havflaten og nærer sin kjærlighet med verdens mest smektende solnedgang. Her, hvor selv byen og fjellet ser ut til å ha samleie, er det naturstridig å nyte utsikten alene. To bikkjer kommer svinsende og begynner å pare seg på terrassen min. Taktløst.

Fakta om øyene:

Frodige Naxos

Naxos er den største og frodigste av alle øyene i Kykladene. Det bor 18 000 fastboende på øya, hvorav 6000 i Naxos by.

Gode hoteller:
Hotel Astir of Naxos, Naxos by. Lekkert firestjerners hotell, to minutter fra stranden. Hotellet er en kombinasjon av klassisk Naxos-arkitektur og moderne stil. Svømmebasseng med jacuzzi. Se www.astir.info for mer informasjon.

Villa Marandi, Stelida. Bygd i 1998 rett ved Stelida strand. Restauranten lover spesialiteter fra øya. Se www.villa-marandi-naxos.com for mer informasjon.

Kavos Luxury Studios & Villa Hotel, Aghios Prokopios. Leiligheter i lav steinbygning rett ved stranden. Se www.kavos-naxos.com for mer informasjon.

Strender og badeliv:
Hele sørvestkysten er en lang, gyllen sandstrand. Aghios Georgios Beach er langgrunn, skjermet og svært barnevennlig, og er mye brukt til vindsurfing. Langs stranden ligger Agia Anna med mange tavernaer, som er et chartersted for nordmenn.

Vakre Santorini

Santorini består egentlig av tre forskjellige øyer: hovedøya Thira, og de mindre øyene Thirasia og Aspronisi. Det bor 8000 mennesker på Santorini.

Gode hoteller:
Cori Rigas Apartments, Thira by. Romantisk og lekkert hotell smykket med eierens kunstsamling. Se www.rigas-apartments.gr for mer informasjon.

Zannos Melathron Hotel, Pyrgos. Et luksushotell formgitt av en av landets mest anerkjente designere. Gourmetrestaurant og vinbar. Se www.zannos.gr for mer informasjon.

Katikies, Oia. Et lite luksushotell med bibliotek og gourmetrestaurant. Se www.katikies.com for mer informasjon.

Strender og badeliv:
Utenfor Kamari er det mørk lavastrand med grovkornet sand, mens Monolithos-stranden er noe lysere i fargen. Utenfor Perissa kan man drive med vannsport.

Rolige Amorgos

Den karrige fjelløya har 1800 innbyggere. Veiene snor seg mellom de tre byene: Katapola i vest, hovedstaden Hora opp i høyden og Aegiali i øst.

Gode hoteller:
Utenfor Aegiali sentrum finner man små hoteller, leilighetsanlegg og campingplass. Øyloffere blir alltid møtt i havnen av huseiere med tilbud om overnatting. Prisene er litt lavere her enn på de aller travleste øyene.

Aegialis Hotel, Aegiali. Ligger få minutter fra det krystallblå vannet i Aegiali-bukten. Se www.amorgos-aegialis.com for mer informasjon.

Gryspo’s Hotel, Aegiali. Enklere standard, men med en flott beliggenhet. Se www.grysposhotel-amorgos.com for mer informasjon.

Strender og badeliv:
Aegiali er det viktigste feriestedet, siden byen har strender i umiddelbar nærhet. Stranden, som begynner inne ved havnen i Aegiali og strekker seg 400 meter bortover bukta, er ikke
verdens mest velholdte. Men den er finkornet og langgrunn – og passe full midtsommers. Det finnes ingen tilbud om solsenger, parasoller eller vannsport, men du kan velge mellom en rekke store barer som ligger langsetter vannkanten. Her er den greske gitarklimpringen byttet ut med jazz, latino, og reggae.

Autentiske Syros

Syros er en populær øy for ryggsekkturister og folk som vil oppleve det greske dagliglivet. Du kommer deg enkelt rundt på egen hånd med leiebil, moped, buss eller drosje.

Strender og badeliv:
Det største feriestedet er Galissas på vestkysten, cirka ni kilometer fra Hermoupolis. Galissas er et lite sted med en god strand, noen serveringssteder og hoteller. Den 500 meter lange stranden er ikke så bred, men består av fin sand, er langgrunn og barnevennlig. Det ligger en nudiststrand fem minutters gange fra hovedstranden.

Reisefakta

Hvordan kommer du dit: Du finner billetter til Santorini med Star Tour (bare fly) eller Ving. Alternativt kan du fly til Mykonos. I tillegg flyr de fleste selskapene til Athen. Sjekk flyselskapenes nettsider for spesielle tilbud.
Valuta: Euro
Klima og sesong: Høysesongen fra slutten av juni til tidlig i september er de varmeste, fulleste og dyreste månedene på de greske øyene. April og mai har mye sol, blomster i vakre farger og færre turister. I vintermånedene, fra oktober til mars, er det kaldt, og de fleste hotellene er stengt. I sesongen bør du booke hotell på forhånd.
Ferger: Naxos er et knutepunkt for øyhoppere. Herfra går båter til blant annet Paros, Mykonos, Syros, Ios, Amorgos og Santorini. Til Naxos: Stor ferge fra Santorini tar cirka to timer, de små gjerne tre–fire timer. Hurtigbåtene går raskere, men er dyrere.

Saken sto på trykk i HENNE nr 05, 2003. Informasjonen i artikkelen var korrekt ved publisering, vi tar forbehold om endringer etter dette. Send oss gjerne tips om Hellas.