HENNE.NO: Atlaset måtte på bordet da sjefen ba meg reise til Antwerpen. Byen formelig oser av trend, refererte hun fra de siste trendmålingene. Jeg følte meg veldig umoderne som ikke egentlig visste mer om Antwerpen enn at den har en gedigen havn.
Verdens tredje største, skulle det vise seg da atlaset ble konsultert. Men den er også Belgias nest største by, på størrelse med Oslo både i areal og folketall.

Antwerpen ligger en knapp times kjøretur fra Brussel og to timer med hurtigtog fra Paris og Amsterdam — midt i Europa med andre ord. Det gikk også opp for meg at Belgia er kjent for mat, øl, vakker arkitektur og ikke minst design. Mentalt var jeg allerede i Antwerpen.

Tett i tett

Aldri har jeg sett så mange kafeer på et så avgrenset område som i Antwerpen sentrum. Kafeer og restauranter ligger side om side oppover De Keyserlei, helt til der shoppinggaten Meir velter seg utover i all sin bredde. Meir strekker seg gjennom sentrum av byen, en kilometer lang, for å være nøyaktig. Her finnes alle de store kjedebutikkene vi kjenner fra London og Paris. I sidegatene ligger de mer eksklusive spesialforretningene — og dem er det mange av. Jeg kjenner shoppingfoten begynner å dirre.

Det meste i denne byen ligger i gangavstand, og fotgjengere er tydeligvis noe de setter pris på: Mange gater er gågater og behagelig fri for eksos. Men væromslagene er like hyppige som vi er vant til i Norge. I dag er solen på gjestevisitt, kan resepsjonisten på hotellet fortelle.
Jeg iler ut for å finne et lunsjsted. På Le Bistro, ute under kastanjetrærne sentralt i shoppingområdet, får jeg raskt selskap av en flokk med duer. Betjeningen er tydeligvis vant til disse ubudne gjestene og jager dem vekk med ett eneste innstudert klapp.

Belgierne har to offisielle språk: fransk og flamsk. I Antwerpen snakker de flamsk, mens i Brussel, bare en time unna, snakker de fransk. De blir litt fornærmet i Antwerpen hvis du prøver deg på fransk, men ikke verre enn at de slår over på engelsk ganske raskt. At belgierne er språkmektige, gjør turisttilværelsen enda mer behagelig.

Fra lastehavn til stål og stil

Den store lastehavnen i Antwerpen ruver fremdeles, men er gradvis blitt forflyttet fra sentrum av byen og nordover. Det gamle havneområdet er nå et populært sted for Antwerpens innbyggere. Restauranten Zuderterras ligger perfekt til med utsikt mot elven. Her kan du innta en bedre frokost, lunsj eller middag – alt etter behov. Stedet er bygd på ruinene av en gammel lagerbygning og framstår i dag som et moderne og attraktivt sted etter malen stål og stil.

Det er ganske eksotisk å rusle på den opphøyde promenaden langs kaien og se lasteskipene flyte forbi på elven Schelde med last fra fjerne himmelstrøk. Det som er igjen av minner etter sjømenn, piker, vin og sang, er bare et lite og lugubert «Red light district». Det ligger et steinkast fra byens hjerte, plassen Grote Markt mellom rådhuset og den storslåtte katedralen.

Den vakre Onze Lieve Vrouwekathedraal (Vår Frues katedral) ble fullført i 1521, og er Belgias største bevarte gotiske byggverk. Den er også et landemerke i Antwerpen med sitt 123 meter høye spir.
Området rundt katedralen omtales som det historiske kvartalet. Her er trange gater og smug omkranset av bygninger fra middelalderen. I dag huser de kafeer, barer og restauranter. På østsiden av katedralen ligger de beste stedene for å innta en belgisk spesialitet: blåskjell og pommes frites – moules et frites. Men styr unna pizzarestaurantene på andre siden av katedralen, de er typiske turistfeller. Videre ligger Groen Plats, hvor det er skøytebane om vinteren og hyggelige uterestauranter tett i tett i sommerhalvåret.

Legger du godviljen (og en gammel legende) til, kan navnet Antwerpen forklares som «Hant werpen» — «Håndkastet» på flamsk. Ifølge legenden kappet kjempen Druon Antigon hånden av de mange sjømennene som ikke hadde likvider nok til å betale innseilingstoll til elven Schelde. Romeren Silvius Brabo klarte tilslutt å hamle opp med barbaren. Han kappet hånden av kjempen selv, og Brabo ble kronet til hertug av Brabant. Statuen av ham troner midt på Grote Markt, og i sjokoladebutikkene får du avkuttede hender i løsvekt.

Handel den gang og nå

Allerede på 1500-tallet hadde Antwerpen en ledende posisjon innen handel i Europa. Byen talte på den tiden rundt 100 000 innbyggere. Reformasjonen og andre uheldige omstendigheter gjorde at folketallet ble halvert. Innseilingen til elven Schelde ble stengt under ødeleggelsene av Münster i 1648, og den store krisen var et faktum. Men med den industrielle revolusjons oppblomstring i Europa ble Antwerpen igjen en by å regne med. Den vokste raskt til å bli byen med den tredje største havnen i verden.

Den berømte maleren Peter Paul Rubens ble født i Antwerpen. Mange av hans mest kjente verk henger i katedralen og i hans eget hus. Det er åpent for besøk året rundt. Han ble etter hvert velbeslått, hagen er stor og vakker, og sengen hans ser dyr ut og er sikkert god å ligge i. I hvert fall var han gift tre ganger.

Vis-à-vis Rubens hus ligger Brasserie Horta. Det ble bygd i 2000, og er oppkalt etter og inspirert av den kjente art nouveau-arkitekten Victor Horta. Her spiser jeg min første moules et frites. Hvitløk og blåskjell blandes med smaken av akkurat passe fritert potet med hvitløkmajones — mmm, jeg kan ikke få nok!

Jeg er i shoppinghumør og befinner meg heldigvis på rett sted. Shoppinggaten Meir ligger et steinkast unna, men jeg vil ha mer, jeg vil ha luksus!
I gaten Hopland finner jeg det belgiske merket Scapa. Her selger de vesker av skinn så mykt som fløyel, og klassiske luksuriøse plagg for den trendbevisste. Flere kjente designere har etablert seg i samme gate, blant andre Donna Karan, Armani og Prada.

I Schutterhofstraat har franske Hermès sin butikk. Moggies har spesialisert seg på italienske merker, blant annet Moschino. Et populært belgisk merke, Long Island, holder til litt lenger ned i gaten.
I Huidevettersstraat holder Louis Vuitton og Max Mara til, og Verso – som selger herreklær med merker som Versace, Dolce & Gabbana og Gucci – ligger rett rundt hjørnet.
I de trange, koselige gågatene bak Huidevettersstraat finnes utallige klesbutikker, kafeer og delikatessebutikker.
Klar, ferdig — gå!

Mote-hovedkvarteret

I Nationalestraat ligger motehovedkvarteret ModeNatie. Her ligger The Flandern fashion institute, motemuseet MoMu og det berømte Royal Academy of Fine Arts. Huset, med sin oppsiktsvekkende glasskuppel, ble bygd på 1800-tallet og var opprinnelig hotell og handelsmarked. Det sto tomt i mange år før det på slutten av 1990-tallet ble renovert og omgjort til det som i dag er blitt belgisk motes høyborg.
I første etasje finnes et lekkert brasseri, og vegg i vegg ligger en bokhandel der du finner det meste av litteratur innen mote, belgisk så vel som internasjonal. Motemuseet MoMu har sine lokaler lenger inn i bygget, og jeg får med meg utstillingen med den belgiske designeren Walter van Beirendonck. Hans fantastiske kostymer i tyll er spesialdesignet for en oppsetning for The Flandern ballet. Hvert antrekk, 60 til sammen, består av 175 000 tyllblomster!
MoMu tar sikte på å skifte utstilling annenhver måned, og både internasjonale og belgiske designere blir invitert til utstillingene. De varierer i tema, alt fra stilperioder i historien til fokus på enkeltdesignere.

Belgiske designere har et solid rykte langt utenfor hjemlandets grenser. Det hele begynte egentlig i 1986. Da slo en gruppe tidligere studenter fra Moteakademiet i Antwerpen seg sammen, leide en varebil og tok turen til moteuken i London. Der gjorde de braksuksess — og eventyret var i gang for de seks som ganske raskt fikk navnet «The Antwerp six».

De ble kjent for sin ukonvensjonelle stil, som sto i sterk kontrast til den «finere» moten i Paris og «gatemoten» fra London og New York. Gruppen besto av Ann Demeulemeester, Dirk van Saene, Walter van Beirendonck, Marina Yee, Dirte Bikkembergs og Dries van Noten, som alle i dag har individuelle karrierer og er blitt berømte navn i moteverdenen. Veronique Branquihno og Raf Simons er blant designerne som har fulgt i fotsporene til «The Antwerp six» og høster stor internasjonal suksess.

Moteakademiet har feriestengt, men jeg får låne en nøkkel og kan på egen hånd ta skolen nærmere i øyesyn. På lesesalen sitter det et par ivrige sjeler, kanskje nye verdensstjerner? Men ellers er det stille. Jeg føler en slags andektighet der jeg vandrer rundt i lokalene. En påkledd byste her og der viser at det er her designerspirene kreerer sine verk. I toppetasjen ligger to store atelierer med vid utsikt over byen. Her holder et par studenter på å forberede seg til en designkonkurranse. Det hele er så hemmelig at jeg ikke får lov til å fotografere verken dem eller klærne.

På den andre siden av gaten ligger Dries van Notens hovedkvarter, Het Modepaleis. Butikken er et himmelrike for den motebevisste. Dries van Noten er kjent for sin elegante stil, og her kan du fråtse i godbiter til både dame og herre. Butikken er også utsalgssted for Wouters & Hendrix, som ble uteksaminert fra moteakademiet som smykkedesignere. De tok verden med storm da de delte stand med «The Antwerp six» i Paris i 1988.

Diamanter og sjokolade

Det heter seg at noe av det du skal kjøpe med deg hjem fra Antwerpen, er diamanter, sjokolade og antikviteter. Diamantdistriktet er verdt et besøk hvis du er spesielt interessert. Jeg hadde ikke budsjett til å handle den slags, men er du den heldige eier av en diamant som er slipt i Antwerpen, er den mest sannsynlig av meget høy kvalitet. Diamanthandlerne ligger side om side i det jødiske strøket rundt jernbanestasjonen, og er kjent for sitt gode håndlag med glitrende steiner.

Sjokolade, derimot, klarer jeg ikke å motstå, og belgisk sjokolade er av ypperste kvalitet. Du får den håndlaget og i løsvekt over hele byen. Det samme gjelder belgiske vafler; søte, myke, gode. De selges nystekte over disk over hele byen, bare følg lukten.

Jeg befinner meg på L’Entrepôt du Congo. Bygningen var tidligere lagringssted for varer fra Kongo den gang Belgia hadde herredømmet. Nå er det en kafé med sobert kolonipreget interiør. Det tilsynelatende intellektuelle klientellet drikker sin java og leser avisen. En eldre herre sier jeg må komme tilbake på kvelden. Da spiller de soul og reggae.

Byens hippeste strøk

Byens hippeste strøk er T’Suid. Opprinnelig var dette en arbeiderbydel, og mange av bygningene er tidligere pakkhus. Her er gatene, eller rettere sagt avenyene, bredere, og nattklubbene og kafeene jevnt over mer trendy enn i den gamle bydelen. Boligprisene er høyere og galleriene flere.

Jeg legger turen til The Royal Museum of Fine Art på Leopold de Waelplaats. Her kan du beskue verker av belgiske berømtheter som Jan van Eyck, Hans Memling og flere. Bygningen er fra 1800-tallet og er renovert av blant andre den samme arkitekten som fikk i oppdrag å fornye motekvarteret ModeNatie, nemlig José van Hee. Den oppsiktsvekkende benken utenfor museet er designet av Ann Demeulemeester. På den andre siden av plassen ligger hennes enorme hovedkvarter over to etasjer – her selger hun klær.

Sulten og tørst

Jeg er sulten og rusler innom Café Hopper, en stille, koselig nabolagskafé som visstnok blir omgjort til jazzbule på kvelden. Klientellet er variert som på de fleste andre steder i Antwerpen. Pene, eldre damer nyter sin øl med like stor selvfølgelighet og nytelse som ungguttene ved nabobordet.
Rundt plassen Vlaamse kaai, opprinnelig en skipsdokk, ligger flere hyggelige barer og kafeer.

På baren Bolleke vis-à-vis katedralen drikker jeg, som seg hør og bør, Bolleke, Antwerpens egenproduserte øl og stolthet. Den er mørk og sterk — og ikke minst god. Baren er bitte liten og smekkfull. Noen danser på bordene, og stemningen er høy.

Reisefakta

Slik kommer du dit: Brussel International Airport ligger 1 times reise med tog eller buss fra Antwerpen sentrum. Du kan reise med Brussel Airlines og SAS.
Valuta: Euro
Beste tid å reise på: Fra tidlig vår til sen høst.
Nettsteder:
www.visitantwerpen.be
www.ffi.be

Artikkelen stod på trykk i HENNE nr 03, 2004. Vi tar forbehold om endringer etter publisering. Send oss gjerne et tips om Antwerpen.